hits

19.08.2018


 

18.08.2018

Jeg åpnet hjertet mitt igjen..

Det endte med at hun så på meg som ett problem og mas.
Jeg følte meg til slutt veldig dum..

Har blitt følelsesmessig ødelagt en gang og var på god vei til å bli ødelagt igjen.

Jeg hadde  ingen anelse at jeg skulle forelske meg i henne så fort.. men hvem kan vel styre hva hjertet vil?

Men jeg hadde mine problemer med Sofie ang Lucas og alt stod på hodet i livet mitt der og da.

Vi hadde det så fint i begynnelsen.. jeg hadde endelig møtt noen som så meg og ville ha meg som jeg var.

Men da jeg følte at hennes problemer ble/var min feil og at hun aldri fikk tid nok til å ordne ting, da begynte det å skli ut for min del.
Jeg ble ett problem for henne..

Nå har jeg sagt så mye unnskyld for ting at jeg ikke lenger aner hva jeg har sagt unnskyld for!

Ikke kjemp for noen som ikke bryr seg..for du kjemper for ingenting.

Du velger partneren din for gode og mindre gode dager.

De problemene du selv har skapt, er ikke partnerens feil..DE ER DINE!

Du ville ha ærlighet og sannhet.
Du fikk det.

JEG SKREMTE DEG BORT, FOR MIN SKYLD.

16.08.2018


I går sa jeg ha det til ei som jeg trodde følte like mye for meg som jeg gjorde for henne..
Jeg var forelsket og det har jeg ikke vært på maange år. Ikke på denne måten ihvertfall.
Men desverre så har Sofie ødlagt meg så mye psykisk at jeg ødla mye for meg selv.
Jeg begynte å bli usikker på mine følelser og da begynte ballen å rulle igjen.. hva om jeg blir såret igjen..
Hva om hun en dag også sier æsj og dytter meg bort.. hva om hun også en dag leker med følelsene mine.. også var usikkerheten igang. Igjen.
Så jeg tok valget av å gi slipp rett og slett. Jeg har slettet alt.. for den jeg virkelig ender opp å skuffe til slutt er meg selv.. jeg vet jeg kommer til å savne henne veldig men med tid så kan man gjemme bort minner. Jeg skulle ønske jeg aldri hadde forelsket meg igjen..
For når de følelsene ikke blir gjengjeldt blir alt vondt..
Så nå har jeg bestemt meg for å forsette livet videre alene..
 

30.07.2018




Når en person på snart 34 år ikke klarer å ringe selv til advokaten min, men lar sin far ta den samtalen så begynner jeg å lure..

Jeg hadde ifølge sofies far sagt fra meg hele ansvaret for Lucas..og de hadde blitt såå " sjokkerte" over dette..

Aldri sagt fra meg ansvaret for Lucas jeg..jeg ba om pause i samværet pga anklagelsene til sofie..

Jeg var på samtale med barnevernstjenesten.

Sofie hadde gråt og gråt fordi hun ville at vi skulle samarbeide..??!

Igjen så får jeg det trøkt i trynet ang sofies størrelse på familie og venner.. hva er det med dette ang stor familie?? Skal ikke jeg ha noen ting å si bare fordi jeg har liten

Dette var ikke noe alvorlig sak, mente de..

Nå er det snart 3 mnd siden lucas og jeg har sett hverandre..

Hver eneste dag har jeg måtte gjøre ting og tang for å holde humøret oppe for å ikke gå i "tankedvale"..
For setter jeg meg ned og begynner å tenke på Lucas så kommer tårene og da blir jeg sittende å gråte hele tiden..


Tankene har flydd de siste døgnene..
Ikke får jeg samvær med sønnen min. Jeg sliter med at jeg har blitt veldig usikker og pengene mine har fått vinger..

Jeg har mistet så mye av den selvsikkerheten jeg hadde. Pga løgnene ang Lucas så mister jeg mer og mer meg selv og desverre så går dette utover mitt nye forhold. Ei jente som har stilt opp fra dag 1 og hu er jenta jeg vil så gjerne dele framtiden med. Hu er jenta jeg vil gifte meg med...
Hun fikk alt uten filter. Ærligheten og sannheten. Og det var godt å møte ei sånn jente som man vet, at denne har man ventet lenge på.
Og en dag i nærmeste fremtid så håper jeg at hun vil bli samboern min ❤




Ps. Jeg elsker deg ❤❤❤

13.06.2018

Hvorfor lyver du så jævlig??!!


Du anklager meg for å utøve vold mot sønnen vår.
Den 30 mai skulle Lucas til samtale på familievernskontoret. Men du hadde ringt og avlyst timen og sier at Lucas sliter veldig i barnehagen og hjemme.. De ringte meg fra familievernskontoret og ga beskjed. Jeg kontaktet barnehagen og spørr om de hadde sett noen endringer i oppførselen hans, men de hadde de ikke...
Jeg hadde bursdag den 30 mai. Hørte ingenting fra Lucas.
Jeg har ikke sett lucas på snart 1 mnd. Og da jeg spurte på sms  om han ville bli med på stranda og bade sammen med meg, så fikk jeg ikke noe svar.
" jeg vil ikke hindre deg i å se Lucas"
Siste sms jeg fikk for snart 2 uker siden...
Den 12 juni har Lucas bursdag.. regner faktisk ikke med at jeg hører noe da heller..
Neida.  12 juni kom og jeg hørte ikke noe.. så bursdagsgaven til lucas ligger fremdeles på stua..
18 juni skal Lucas være hos meg i 2 uker... tviler på at det blir noe av..27 mai fortalte jeg Sofie at jeg hadde fått meg kjæreste.. etter det hørte jeg ingenting..

02.05.2018

2 mai 2018: i dag skulle vi kun skrive  den nye samværsavtalen. Men endte opp med at jeg som far, denne gangen blir anklaget for å misshandle sønnen min.
Lucas hadde etter hva sofie fortalte, sagt til en venn av henne at : pappa har slått 2 ganger hardt i ansiktet og kastet han deretter i kjøkkenbenken..
Mitt spørsmål etter å ha kommet meg litt etter dette er: hvis Lucas har sagt dette så skulle vel denne personen ha meldt dette til barnevernet?! Det hadde jeg gjordt! Og Lucas ville så absolutt hatt merker i ansiktet evnt på kroppen om denne hendelsen hadde tatt sted.. dette ville de ansatte i barnehagen sett!og tanken på at dette skulle ha skjedd for 7-8 mnd siden så er det helt ufattelig at sofie tar det opp nå, etter så maaaange timer vi har vært på familivernskontoret! I går var jeg innom politikontoret og spurte de om hvordan jeg kunne legge inn en anmeldelse for veldig grove anklagelser fra mor. Han spurte om i hvilken setting kom dette opp. Og jeg svarte at det kom ved en meklingstime ang en ny samværsavtale. Dette var visst ikke noe nytt for de, så de ba meg kontakte barnevernstjenesten og høre med de hvordan jeg kan gå frem. Jeg ringte familienshus og de anbefalte meg rett og slett å legge inn en bekymringsmelding. Så i dag skal jeg dit og skrive denne meldingen. Det finnes mennesker der ute som er rett og slett full av faen! De kommer med det utroligste om de ikke får det som de vil! Men hvem denne personen Lucas hadde fortalt dette til, ble aldri nevnt med navn.. men etter å ha anklaget meg for dette,  var det jo tydligvis ikke noe problem å avtale sommerferien Lucas skal ha med meg.. og plutselig ville sofie samarbeide mer med meg ang Lucas.
Jeg kommer til å kreve en oppfølgning av barnevernet! Av både mor og meg og at de kan følge med Lucas i barnehagen. For få det på meg at jeg misshandler ungen min.. det skal jeg ikke ha noe av!! 

Triste tanker...

Det føltes som en evighet å få bena ut av senga og ned på gulvet..De ti trinnene ned til stua føles som tusen. menneskene på tvskjermen snakker ett underlig språk. Hodet har satt på autopiloten.." Christian er ikke tilstede akkurat nå, men prøv å få kontakt litt senere". Trangen til å skrike setter seg langt oppi halsen! Trangen til å gråte er der.. men ikke en eneste tåre..skoene er tunge som bly på bena. Bussen er full av mennesker men alikevel tom. Ved avstigning kommer en eksploderende kvalme. Håndtaket på grinda er tungt å løfte. Bygget foran er fullt av barn. Barnehage barn. En gutt på 5 år sitter der inne og venter på pappaen sin. En pappa som ikke lenger finner gleden av å hente sønnen sin. En hånd på døra og ett hjerte som sakte men sikkert går i stykker i det døra åpner seg. Far går inn og setter på seg ett smil utenfor det triste og slitne ansiktet. Ingen ser og ingen spør. PAPPA! En liten gutt kommer mot far " Se mamma, pappa er her for å hente meg.
En ansatt kommer. Hatet inni kroppen stiger, for hvert skritt den ansatte nærmer seg. Ansikt til ansikt står de to personene som betyr alt for den lille gutten på 5 år. Mamma og pappa. En pappa som er sliten og prøver å gjøre alt for den lille 5 åringen og mammaen som som kommer med hentydninger og falske anklagelser. Far ser på mor og vet at hun igjen ikke har holdt avtaler. Som igjen to andre satt og hørte ble sagt og avtalt. To fra familievernskontoret. Far ser på det slitne lille ansiktet på gutten som holder han hardt i hånda.  Bussturen til huset føles lang. Far og sønn ser ut som to fremmede som er så like  at de studerer ansiktstrekkene til hverandre. Ikke ett ord blir delt mellom de. Far smiler selv om kroppen er tom og sliten. Men gleden er ikke der nå heller... hodet er full av tanker. Triste tanker.. tanker om å reise.. den natten blir lang og søvnløs.. kl 6 om morgenen kommer sønnen og legger seg ved siden av ham. Han smiler og legger seg tett inntil faren. Faren smiler men gråter inni seg. For aller første gang sier ikke far Hadet til sønnen når han går fra barnehagen...

Tankene braker løs!

 Etter meklingstimen og mor ble konfrontert på flere plan, så forstår hun fremdeles ikke begrepet : SAMARBEID!
De på meklingen foreslo å sende hverandre mailer på søndager.evnt sms. Om hva Lucas hadde gjordt de siste dagene.slik at vi visste litt om hva Lucas hadde gjordt. Begge to var enige om at dette kunne gjøre ting litt lettere. Siden jeg og Lucas hadde planer hele søndagen han var hos meg, så sendte jeg sms på lørdagen. Sofie har null interesse av å holde avtaler ...igjen..Hun gjør alt hva hun kan for at jeg skal ut av livet til Lucas. Og nå vet jeg at hun er truende til å si og gjøre det meste for å få det til. De siste ukene har tankene flydd.. hva hvis jeg bare reiste? Og tok kontakt med han når han ble eldre? Ville han hatet meg for det? Jeg elsker Lucas av hele hjertet mitt og jeg skulle ønske folk så selv hvor falsk sofie er.. men når alt går imot, ja da blir man sliten og begynner å tenke...mye! Alt for mye..

Notatblokk?!?

Meklingstimen kom og jeg trodde ikke mine egne øyne og ører under den timen! Ned setter Sofie seg og frem kommer en notatblokk!? Her kunne man tydelig se og høre at alt var som lest ut i fra ei bok! Du kunne se den lyse grønne farven lyse ut av blokka! Sofies " høydepunkter"?!? Tydeligvis! Igjen tårekran og hentydninger..
Jeg holdt på å bli sprø der jeg satt.
Da jeg fortalte om forslaget om å oppdatere hverandre ang lucas ved å møtes på en cafe, spurte de sofie om dette kunne ha vært aktuelt.. igjen begynner hu med tullet sitt og svarer på en måte som om jeg skulle ha banket hu 24/7! Da åpnet jeg kjeften; Nå må du slutte! Jeg har ALDRI rørt verken deg eller Lucas! Men du hentyder jo hele tiden  til at jeg har gjordt det!?! Ikke noe svar.. Er dette alt hun skal komme med hver gang?

 En ting jeg aldri har skjønt meg på er at hver gang vi er på samtaler, så forandrer Sofie farge i ansiktet.. Det går fra vanlig hudfarge til knallrødt i det vi setter oss ned og når vi er ute av døra, ja da er rødfargen borte igjen..

En barnehage trodde jeg at hadde en viss taushetsplikt dersom den ene forelderen har vært i samtale hos de, men nope..ikke denne barnehagen her nei. Sofie visste når jeg hadde vært der og veldig nøyaktig hva vi hadde snakket om!

Dette er ett stort problem når mor jobber i barnehagen som barnet går i..
De klarer ikke å skille mellom " jobb sofie" og " mamma sofie "

Lucas kan gå med øreverk og ei lue som er gjenomtrekk AS. Han kan være sår bak men ingen som smører. Han har gule tenner og ofte luktet tiss av ham..ingen bryr seg. Her kan de ansatte være spysyke og fremdeles komme på tilstedninger på jobb samme dag uten å få tilsnakk. Mor kommer unna med det meste. Mor er jo sååå profesjonell at hun " ALDRI " ville finne på å snakke vondt om far til andre mødre i den barnehagen..

Er det rart at fedre stikker av med barna sine??!!
Tilslutt så gir man opp! Nei, man gir ikke opp barna sine men det jævla samfunnet som mener barna har det best hos mor! Man blir sliten og lei av at de ikke klarer å forstå at her er det noe galt!

Fedre som med bevis på at mor ikke er det beste for barnet, blir " feiet under teppet" siden han ikke oppfyller " standarden".

Det skal ikke legges vekt på familiestørrelsen , jobbsituasjon og økonomi men hva som er for barnets beste!? My ass!
Mor har MASSE kredittgjeld! Klarna, kredittkort og tar å makser det på max! Bensinkort? Ja you name it, she got it! Jeg har ikke en tredjedel av hennes gjeld.
Dette driter de i.
Familie teller! Jo større jo bedre! Så der detter jeg av lasset..
Når det gjelder jobb så er det stoort pluss å jobbe i Barnehagen der barnet ditt er. Der hvor alle ser hvor fantastisk og god du er! Men hva som skjer på hjemmefronten er det ingen som vet.
Far er feil diagnosert og feil medisinert og er pga dette uføretrygdet. Igjen, " ikke bra"

Har jeg holdt på å gi opp?! Ja, det har jeg!

Flere ganger jeg kunne tenkt meg å reise laangt bort! Få en pause, slippe å tenke og bekymre meg 24/7!

For jeg vet at sofie kan være utspekulert nok til å si det meste for å dekke over seg selv!
Og jeg vet at hun faktisk kan klare å " manipulere" lucas til å gå i fra å være glad i pappa, til at pappa er slem og dum.. tviler ikke ett sekund!!!









 

Barnehagen..

 

Samtale med Barnehagen...



Å legge frem sine bekymringer til en barnehage der mor jobber, er ikke lett.

De sier de da ser på ansatte som en helt vanlig mor akkurat der og da.. men de gjør ikke det.

Jeg forteller de at jeg er bekymret for guttens hygiene og tannhelse. Der forstod de ingenting. Tenna til Lucas er appelsingule og brune små flekker på seg. Fortennene er hvite men resten ser ikke bra ut. Sofie selv er jo ikke så veldig nøye med tannpuss .Husker godt at hun sjeldent pussa tenna sine om kvelden.

Videre nevner jeg vanskeligheter ved henting av gutten og at mor stadig dukker opp i gangen og gjør at gutten ikke ønsker å bli med meg hjem men vil heller være hos mor. Da gutten er på vei til å begynne å gråte , sier mor at nå må hun gå tilbake på sin avdeling igjen. Dette har de fått med seg og skal hjelpe meg med slik at hentingen blir enklere.

Da jeg sier at jeg prøver å få kontakt med de andre foreldrene for at Lucas også skal få besøke evnt ha besøk av de andre barna men at de bare overser meg så sier de at det er jo pga at mor har bedre kontakt med foreldrene og bor nærmere de andre barna.. ok??! Jeg bor 5 min med buss unna de fleste barna han leker med..

Ang samarbeid mellom meg og mor så kunne de ikke forstå at dette ikke fungerte. " sofie er en omsorgsfull og god mor"  selvfølgelig er hun omsorgsfull og god, hun er jo på jobb! Der alle kan se henne! Men det er på det privateplan jeg mener og ikke sofie på jobb!

Etterhvert så skjønte jeg at her klarer de ikke å skille " jobb sofie" og " mamma sofie" 

Hva skal man egentlig si og gjøre!??

Uansett hvor bekymret man er for barnet sitt... så taper man som far..

Nå er det meklingstime på tirsdag og da håper jeg at ULVEN I FÅREKLÆR blir avslørt..

 

NEI! Jeg synes hun ikke egner seg som mor!

#Nå får du se igjenom forslaget ang
 samvær. Det har i dag også blitt satt opp ønske ang meklingstime. Den timen du har satt opp den 28.02. Kl.14.00 har du tydeligvis satt opp kun for din egen del. Timene skulle være for å snakke om samarbeid i hensyn til Lucas

Du unlater å gi informasjon ang VIKTIGE ting som skjer i Lucas's liv. Dødsfall i familien, skoleinnskrivning,sykdom og til og med leverer gutten syk på døra. Du lot Lucas gå inn på åpen kiste! Sa ingenting til meg om det. Hvor mange bursdager har han gått glipp av når han har vært hos meg?? Noe advokat blir det ikke. Men vi får sitte sammen med noen når vi skal skrive ny samværsavtale. #


#Jeg foreslår det som står i den avtalen jeg ga deg og møtes offentlig på en cafe en gang hver 3 uke og snakke om hvordan Lucas har hatt det og om det er noe som har forandret seg de siste ukene. Gi beskjeder som ikke er gitt og prøve å ordne ting for Lucas sin skyld. #

#Og timen den 31, så dukket du ikke opp og ga heller ikke beskjed til meg.#

Svaret jeg fikk tilbake fra sofie var :

#Jeg har mottatt innkalling til mekling, og ser på avtaleforslaget til det.
Når det gjelder møter på familievernkontoret valgte du på ett tidspunkt å trekke deg ut, mens jeg valgte å fortsette. Derfor har ikke disse timene noe med deg å gjøre.
Så vidt jeg vet har han ikke gått glipp av noen bursdager når han har vært hos deg , og jeg syns det er trist at du ofte antyder at jeg holder tilbake info med vilje.
Skoleinnskrining fikk du beskjed om. At mormor døde fikk du beskjed om. Å være med på bisettelse var noe Lucas ville sammen med de andre barna.
Når det gjelder syk på døra så stemmer vel ikke det. Jeg leverte Lucas etter bhg på fredag, og informerte da om at han hadde vært i bhg de to siste dagene, etter feber tidligere i uken.

Jeg informerer så godt jeg kan.
Jeg vet ikke hva som foregår akkurat nå, men jeg håper ikke du sender meg en drøss med sms nå, sånn som det har vært noen ganger før. #

Etter den sms sendte jeg en sms tilbake :

 #Jeg fikk beskjed ang innskrivning 02.02. Brevet ble sendt ut 16.1.18. Ang bortgangen av rita, så visste de ansatte i barnehagen og folk på facebook dette føre jeg får beskjed. Og hvem som helst hadde sett at Lucas ikke var i form på fredag. Han var pløsete i ansiktet og jeg til og med komenterte det da dere stod i døra her. Og dette tullet ditt med drøss av sms må du bare kutte ut med. Har jeg sendt deg sms har det vært ang Lucas.vi snakkes på meklingen. #

Da jeg ringte familievernskontoret, så spurte dama i telefonen. Syns du Sofie egner seg som Mor?Svaret jeg ga henne var dette:  For å være ærlig med deg...Nei.

De siste ukene har lucas forandret seg veldig. Han er stadig sur,grinete og blir fort sint. Før kunne vi snakke om alt mulig. Han river negler og snakker om å kverke seg og meg stadig vekk. I helga ble det nok. Jeg ble sint og begynte å grine. Ba han gå på rommet sitt.  Etter noen minutter går jeg opp og setter meg på gulvet foran senga hans.. : er det noen som snakker stygt eller sier dumme ting om pappa når du er der? Mamma.. jeg spurte ikke hva hun hadde sagt. Jeg lot det bare ligge. Og for å være ærlig mot meg selv ; nei jeg synes ikke Sofie egner seg som mor.

 

Ikke i form..

 

Fredag fikk jeg 1 stk stk liten gutt på døra..blank og små hoven rundt øya..; han har hatt feber,han er i form igjen nå; ja jøss tenkte jeg når jeg så Lucas i døra. Hvem som helst hadde sett at denna ungen var ikke i form!Guttungen var varm og så ikke bra ut..kvelden kom og potte tett i nesa og hosta halve natta.. nå ligger jeg og grubler og tenker på hva de andre i barnehagen tenker, men ikke sier.. De må jo for pokkern meg lagt merke til at lucas ikke så helt topp ut?!

 

Først kommende mandag blir det en tlf til familievernskontoret og be om meklingstime. For nå er jeg det man kaller dritt lei!

 

 

 

12.02.2018

Begret har rent over!

Fredag forrige uke gir Sofie meg beskjed om at Lucas skulle skrives inn på skolen.  Nevner ikke noe at foreldrene skal være med . dagen han skal skrives inn?? Jo tirsdag! Jeg skrev en sms om at nå måtte hun se å gi slike beskjeder samme dagen hun får det i posten. Da jeg skulle møte opp på skolen, var jeg litt tidlig ute, så jeg spurte hun i resepsjonen når papirene ble sendt ut. For 2-3 uker siden. 16.januar svarte hun. Da sofie kom inn så hun rart på meg.. for jeg måtte stå og signere papirene til Lucas der og da. 

Etter sist familieverns time, der sofie ikke dukket opp, så hadde sofie satt opp ny time. 28.02 . Hun har fremdeles ikke nevnt noe til meg. Hva sofie tror hun kommer til å oppnå denne gangen vet jeg ikke. 

I går hadde hun full mulighet til å gi meg beskjed om den nye timen... siden hun kom ned for å hente morsdags gaven sin.. og brillene til Lucas som han ødela i rent sinne på fotballtreninga. Ba sofie ta kontakt med øyelegen hans for å få ny time til sjekk, slik at han får nye briller raskest mulig. Så det skal bli artig å se hvor lang tid det tar. 

På fredag skal sofie få mitt forslag til samværsavtalen. Så får vi se hva som skjer.. for nå er jeg møkk lei...

Tips ang mekling og samværsavtaler.

Hei. Mitt råd til fedre som sliter med nettopp det samme som meg er : Ta kontakt med familievernskontoret. Be om meklingstime og si nøyaktig hvilke ønsker du har til samværsavtalen og vær veldig klar på at du skriver ikke under på mindre enn det du selv ønsker. Dersom du føler at mekleren tar parti med mor. Bytt mekler.
Du må aldri finne på å inngå private muntlige avtaler med mor når det gjelder barnet. Få alt skriftlig.  

Dersom mor jobber i en barnehage, sørg for at barne ikke havner i samme barnehage. Barnet blir lite selvstendig og vil henge i bena på mora hele tiden. 
Og det gjør de! 

Du har krav på akkurat de samme opplysningene om barnet som mor har når det gjelder legetimer, skole/ barnehage osv.

Er mor vanskelig og ikke holder avtaler? 
Skriv sms! Ringer hun, så la det ringe. Er det veldig viktig så ringer hun igjen. Ikke avtal noe muntlig eller pr tlf. Få det på sms. Så har du det " svart på hvitt".

Jeg synes det er helt vilt at penger skal ødlegge far og barns muligheter til å bli bedre kjent med hverandre. Det å bruke barn som pressmiddel og straff mot den andre partneren, er det jeg kaller totalt lavmål.. For å si det sånn så blir ofte en samværsavtale ett utgangspunkt for hva som er det beste for mor , og ikke hva som er det beste for barnet.

Begynner andre familiemedlemmer å mener de har noe å si, så har det ikke det. 
Samværsavtalen er for Far, mor og barnet. Ikke hele slekta. 

Jeg satt på familievernskontoret og ventet på mor. Hun dukket ikke opp og de som jobbet der ga heller  ikke beskjed om at de visste dette og heller ikke ga de meg beskjed om at mora hadde satt opp ny time. Det fikk jeg vite rett føre jeg gikk ut døra etter å ha hatt samtale alene. 

 

Jeg vet det er maaaange fedre som sliter med det samme som meg. 

Jeg er ikke den rikeste personen og kan ikke gi guttungen gull og grønneskoger men jeg har masse  tid, omsorg og kjærlighet. Men alikevel så er det jeg som må lukke døra til ett tomt rom og må si god natt til ett bilde på nattbordet ved siden av meg ca 300 dager i året...

Lucas ble skikkelig sint...

Sist jeg henter Lucas ble han så sint at han skrek når vi skulle gå. Jeg har aldri hørt han skrike sånn før.. det skar igjenom hele kroppen!

Jeg spurte han på bussen på vei hjem om det var noe galt? Han satt helt stille og stirret i gulvet.. Så forstod jeg at Sofie hadde latt lucas se bestemora i åpen kiste.  Gutten mistet ei oldemor for ca 1 år siden og det tenker han mye på og snakker mye om. Var ikke noe snakk om åpen kiste da ihvertfall. Nå døde oldemor nr 2 og det ble åpenkiste. Senere på kvelden lå vi å skravla som vanlig.. var det rart å se oldemor i kista? Spurte jeg han.. Nei. Var det ingen av de andre barna som ble med inn?? Nei, bare jeg svarte Lucas. Lucas er den yngste i den familien. Den eldste av oldebarna er vel 14? 3 ganger har Lucas sagt farvel. En gang på sykehuset, en gang ved åpen kiste og i dag minnestund.. Sofie nevnte ingenting om åpen kiste til meg de gangene vi møttes.  Men igjen kom det fra Lucas .. en gutt på 5 år! Jeg merket sinnet kokte inni meg mens jec skrev en klar beskjed ang mine ønsker og samvær med lucas vil bli fremover! Jeg skrev annen hver uke. Annenhver jul, nyttår, sommerferie 4 uker  annen hver påske osv....Lucas trenger det stabilt og trygt rundt seg. 

Ikke regn med en hjelpendehånd!

I går henta jeg Lucas i barnehagen og det ble ett skikkelig rama skrik da vi skulle gå. Men det gikk fort over da vi satte oss på bussen hjemover. På bussturen med så dro vi innom tistadsenteret for å finne noen leker til Lucas og den lille valpen vi skal hente på mandag 😊 på veien ut så møter vi Sofie sammen med en tidligere kollega. Vi prater litt sammen og mens vi står og snakker så klarer Lucas å få sofie til å falle rett i gulvet. Gadd jeg å hjelpe henne opp?? NEI! stod og så en annen vei jeg. Hadde folk stått og led av henne hadde jeg bare gått.. 

Alle visste det utenom meg..

 Er det mulig?! Min sønns oldemor døde forrige uke. Jeg får beskjed om dette 4 dager etterpå. Facebook venner av mor visste dette allerede dagen etter bortgangen til oldemoren til Lucas..
Det er familien til guttungen! Hva tenker egentlig Sofie på??!! Igjen så hadde hun tenkt til å fortelle meg dette når jeg skulle hente guttungen i barnehagen.. men hun hadde pause, så vi gikk og lucas var ikke så opptatt av å si hadet heller.
Hva med å sende en sms? Eller ta mobilen og si ifra? Hun vet nr mitt og vet hvor jeg bor! Hva med å si ifra ang dette på ett mer privat plan enn å si ifra ved henting i en barnehage??! Folk sofie nesten ikke har kontakt med visste det..jeg er egentlig jævlig skuffa over åssen hun legger opp ting. Hadde det ikke vært for at hu måtte kjøre han på forrige torsdag, så hadde Lucas vært den som hadde fortalt meg det. Og hvordan det gikk på minnestunden med Lucas vet jeg ikke. Lot hun han se oldemoren sin i kista?  Åssen går det med han? Aner absolutt ingenting..

Likestilling??!

Likestillingen går stadig fremover på mange områder. Men det går en grense, og den går ved barnefordelingssaker. Der blir det ikke mer likestilling.

 

 

Men når vi på den ene siden krever at mannen stiller opp som far, må han også få rettigheter som far .

 

Jeg skulle ønske jeg hadde mer ressurser og økonomi nok til å finne ut hvordan man kan få hjelp til å få fedrenes og barnas samværsrett mer frem i lyset.

 

Vi snakker om likestilling, men når det kommer ett stykke.. Ja, det skal jo ikke spille noen rolle om familien er stor eller liten. Å Joda, dette er de flinke til å fortelle deg at faktisk så betyr det med stor familie en hel del. Det fikk jeg påpekt gang på gang. Men når mor har hatt voldelige forhold siden tenårene, nei det er ikke så alvorlig. Mor er jo Ansatt i en barnehage, så hun MÅ jo være glad i barn.. Men ser hun guttungen på samme måten som meg? Min sønn elsker å danse og synge. Mora melder han på fotball. Min sønn elsker å tegne og lage ting. Mora hans setter på tven. Min sønn elsker å være ute. Mora tar han med på senter.

Jeg har en sønn på 5 år og 6 mnd, som jeg forguder. Jeg elsker å finne på ting sammen med han. Bare han får lov til å prøve seg frem, så kan han klare alt. Det er jeg helt sikker på. Å høre latteren til sønnen min er det beste jeg vet og jeg skulle ønske jeg kunne høre den hver eneste dag.  Jeg prøvde å få en ekstra dag med gutten men mora ville ikke. Og etter å ha undersøkt litt, så forstår jeg hva som egentlig er grunnen. Hun taper penger. Hun mister noen hundre lapper i mnd fra barnebidraget men hun mistet støtta fra Nav til barnehagen om jeg får mer samvær. Jeg synes det er helt vilt at penger skal ødlegge far og barns muligheter til å bli bedre kjent med hverandre. Det å bruke barn som pressmiddel og straff mot den andre partneren, er det jeg kaller totalt lavmål.. For å si det sånn så blir ofte en samværsavtale ett utgangspunkt for hva som er det beste for mor , og ikke hva som er det beste for barnet. Og ber man etter tid en revurdering av avtalen, ja da er det aaaalt for tidlig i følge mor å sette opp en ny avtale!

 

 

Nytt år og nye muligheter.

Under ett døgn igjen til dette året er over 👍🏼😄 

Men nå er jeg så heldig at jeg avslutter det gamle året og begynner det nye med Lucas 😊

I går kveld bestemte vi oss for å reise mer.

så vi gikk fra New York, Legoland i billund, Paris men endte til slutt med å bestille 1 uke i London. Lucas ble veldig fornøyd da jeg viste han forskjellige bilder derfra. Første gangen Lucas var i London , var bagasjen full av bleier og en haug med klær 😆 Denne gangen blir det litt enklere. Jeg kan ikke huske så mye fra de gangene jeg har vært der, så jeg gleder meg til å få opplevelsen av å være skikkelig turist denne gangen 😊   Det jeg faktisk husker fra første turen var noen luringer som så kjekt sa ; Når vi skal ta banen, så se på farvene på stengene inne, for de viser hvilken bane vi skal ta.. Hahaha!  Jeg tror jeg heller holder meg til hvilken endestasjon som står på vogna jeg gitt.. Og etter noen timer, så dro jeg på tur alene og så lenge jeg husket endestasjonen på banen jeg skulle ha så gikk det helt fint. Så dette gleder jeg meg til 😄 Det Lucas ser fram til er flyturen og det jeg ser frem til er ansiktsutrykket  hans når vi kommer inn på hamleys 😉

 

Pappa...Jeg savner deg i drømmene mine..

 

 

 Noen foreldre hindrer barn bevist kontakt med den andre forelder etter samlivsbrudd. Årsaken til at noen foreldre saboterer barnets kontakt, er et utrykk for manglende evne til innlevelse i barnets behov. En slik ?eiertrang? til barnet, kan også forekomme i samlivet, men blir da mindre synlig. Årsaken til slike mangler er komplekse, men bunner til sist i behovet for å dekke egne behov på bekostning av barnets behov.

 

 

Samvær saboteres eller signaliseres til barnet som noe negativt og da ut fra mors egeninteresse. Altså et egosentrisk behov hos mor. Barns lojalitet fører til at barnet utvikler avstand til far for å tekkes mor, som de faktisk lever med og er avhengige av. Ja, slike barm gjøre oppdras til å være avhengige av slike mødre, nettopp for at den vosne skal knytte barnet til seg. 

 

 Enhver forelder som forstår hvor viktig barnets kontakt til sine foreldre er, vil alltid gjøre store anstrengelser for at den kontakten skal vedvare også etter samlivsbrudd. De fleste foreldre i mental ballanse (ca. 80%) klarer da også på egenhånd å avtale seg imellom barnets bosted og kontakt med den andre forelder. I visse konflikter, ofte de mest psykologisk kompliserte, vil slike foreldre imidlertid støte på motstand fra den andre forelder. Her er det viktig å huske på at begge foreldre har et ansvar for å bidra til at barnet får samvær. brudd på rettsavgjørelser gjør konflikten anda høyere om far skulle kreve at slike avgjørelser blir fulgt.

 

 Ofte bor et barn med mor, mens det har samvær med far. I slike settinger vil enkelte mødre bevisst legge hindringer i vegen for en slik kontakt. Noen ut fra reelle behov for å beskytte barnet, men svært mange ut fra en demonisering av far som ikke har noe hold i fars egen adferd. Ofte finner man bakgrunnen for en slik demonisering i mors eget forhold til sin far! Det kan se ut som slike mødre ikke klarer skille mellom egne vonde opplevelser i sin egen barndom, og barnets opplevelser med sin far i nåtid. Mors far, sin adferd, projiseres over på barnets far. Også det mor kan oppleve som negativt fra far i relasjonen mellom far og mor, generaliseres til å være fars adferd også mot barnet, selv om far har en helt annen adferd ovenfor barnet.

 

 

  1. En slik adferd fra mor er svært bekymringsfull og bidrar kun negativt til barnets læring og utvikling. Kunnskapen om dette synes svært lav både i domstolene og hos mange av de sakkyndige de knytter til seg.

    Hva kan vi trekke ut i fra en slik dynamikk der mor saboterer :

    • ferier

    • samvær

    • telefonkontakt

    • felles opplevelsesgrunnlag

    • gaver

    • brev 

 

 Hvor langt skal far gå?

 Det er ikke uvanlig at mødre shopper rundt etter støtte fra barnevern, leger, skole og andre som kan bekrefte mors ?fantastiske omsorg? og som samtidig kan bekrefte fars ?aggresjon?! En aggresjon som mer er et utrykk for den frustrasjon slike fedre tvinges inn i enn utrykk for aggresjon hos far. Mange fagfolk mangler kunnskap om den typen mødre og deres svært skadelige adferd. De er ofte manipulert, selv om de påstår de ikke er det. De ser alt gjennom mors beskrivelser av situasjonen og ender opp med å dømme far. Konkrete saker har vist at både sakkyndige psykologer, leger og barnevernet har endt opp med å anbefale redusert samvær med far i slike situasjoner. Dermed blir de mer eller mindre ufrivillig mors medspillere.

Slike fagfolk ser heller ikke at de blir innhabile. Når det så dokumenteres at de har tatt feil, tviholder de på sin opprinnelige oppfatning ut i fra et behov for ikke miste ansikt! Dermed blir deres egne påstander om far som ute av stand til innlevelse i andres situasjon en selvoppfyllende profeti som gjelder den sakkyndige selv!

 

 Foreldre som hindrer barna kontakt med den andre forelder, har ofte en narsissistisk personlighet som påfører barnet en ubotelig skade. Omgivelsene verken ser eller forstår dette. De ser bare en konflikt de tror er symetrisk, mens i virkeligheten er det ofte slik at den som tilsynelatende fremstår som den aggressive, far som prøver opprettholde barnets behov for kontakt, egentlig er den beste forelder. Den støy far skaper overskygger den passive aggresjon, manipulasjon og løgner mor gjennom sin adferd får far til å fremstå med. dette er egentlig projektiv identifikasjon i praksis, mor projiserer sin egen adferd over på far, og får far til å fremstå med denne adferd. Far klandres for ingen verken ser eller vil forstå mors adferd. Mors adferd kommer først, fars adferd (forsøket på å opprettholde kontakt for barnet) blir en følge av mors adferd. rekkefølgen bestemmer årsakens opprinnelse, men for omgivelsene blir det omvendt, for de ser ikke mors forutgående adferd.

 

 

I slike settinger er det ikke rart at mange fedre slutter å arbeide for barnet skal få kontakt med sin far. Resultatet blir uansett skadelig for barnet. Uansett hva man gjør i en slik narsissistisk dynamikk, så taper barnet. Den eneste vinner er den narsissistiske mor, som har fått sin hevn, fått dekket sitt behov for å se at verden er så vond som det hun tror den er!

 

Røyk kan vi se på lang avstand, ilden må vi nærmere for å se. Slik er det også med narsissistisk dynamikk, virkeligheten blir snudd på hodet, den egentlig aggressive blir sett på som offeret, og offeret blir sett på som den aggressive! Virkeligheten blir snudd på hodet. 

 

 

Da er jula over..

Kl er 23:20 og jula er endelig over for min del. I dag har jeg gjordt det meste jeg kan ,for å la denne dagen være som en hvilken som helst dag.

 

 

Har ventet på bilder av Lucas i dag, men ingen bilder..

 

Det var rart å sitte alene i stua og spise julemat..

Ingen å ønske god jul..ingen å snakke med.. 

 

Uansett, så hadde ikke jeg hatt samvittighet til å latt Sofie vært alene ved høytider om det hadde vært omvendt.. 

 

Sittet å glefse inn på julemat og kosa meg når jeg hadde visst at hu var alene??!

 

Jeg hadde nok tenkt på Lucas jeg og hvor hyggelig det hadde vært for han.

Enkelte dager må man vel for pokkern meg bite litt i det sure eple??!

 

Nei, nå er det zlepping pills og natta for i kveld på meg.

 

I morgen er det en ny dag og nye feil å gjøre + muligheter for Ferdinand på kino 😊

 

 

 

Alone this christmas..

I dag er det juleaften..og min aller første jul alene.. så i dag sov jeg til klokka var nesten halv 12. Gikk ut og tok meg røyk.. planene for i dag er minimale..men selv om jeg er alene, så ble det ikke no grandis men jeg lagde meg en skikkelig julemiddag 😊  så nå ligger jeg rett ut på sofaen og skal se på tven resten av kvelden.  Jeg håper dere andre der ute feirer med venner og familie for det å ufrivillig sitte alene ved slike høytider er ikke noe å glede seg over..Det er både vondt og ensomt..

En tegning til jul.

Vel, som sagt ble det ikke noe nissefest på meg onsdagen. Sofie sende meg sms om jeg skulle bli med, men jeg skrev som jeg tenkte : Nei.

Siden jeg ikke dukket opp, så var det tydeligvis ikke så viktig å snakke ang de neste dagene heller. Hørte ikke noe mer fra henne..

Eneste jeg hørte fra henne var en sms : Lucas lurer på hva du ønsker deg til jul..

En tegning hadde vært hyggelig; svarte jeg tilbake.

Og det er faktisk det jeg ønsker meg.. Noe Lucas selv har laget..

 

 

 

Beklager, men jeg kan desverre ikke komme..

i dag sendte jeg beskjed til treneren til Lucas at jeg dessverre ikke kunne komme på Nissefesten.. jeg kan men orker mer krangling nå.. Det lille jeg har igjen av juleglede vil jeg gjerne beholde. Selvfølgelig vil jeg være der.. men jeg orker ikke å stå der og føle at alle skuer på meg. Jeg vet Lucas blir skuffet, men kan det unngås en krangel så er det verdt det. Det verste jeg vet er når sofie skal begynne å diskutere foran Lucas.hun sier ikke mye men nok til at man blir irritert.. på mange måter håper jeg at hun ikke kommer med guttungen, for kanskje da har jeg en mulighet til å hente gutten hjem. Ett hjem der hvor han alltid blir sett og hørt.. og en pappa som elsker han for alt han er og blir. 

Bekymret?! Du er fem år gutten min..

"Jeg er bekymret for mamma når hun er alene".

 

Lucas er 5 år og forteller meg at han er bekymret når mora er alene..

Ett barn skal ikke være bekymret.. Og det bekymrer meg veldig når min sønn snakker slik..  Og ting blir bare mer og mer forvirrende.. Sofie hentet Lucas hjemme hos meg i dag, siden hun har vært syk ( Den ansatte i barnehagen). 

Jeg sier Ha det til Lucas og sier til Sofie at hun kan ned med han den 22, siden hun har tatt han fri. Nei, hu tenkte å ta juleferie hun da. Joda, men fredag er vanlig dag og da går det som vanlig med samværet og da kan du hente han som avtalt lille Juleaften.. Nei, det var hu ikke enig med så vi kunne snakke sammen på onsdag. Denne avtalen er skriftlig og rett skal være rett. Det er akkurat som om jeg ikke har noe jeg skulle ha sagt i det hele tatt.. 

Onsdag er det Nissefest for ungene på fotballen, og da kommer familien til Sofie dit. Jeg skjønte hvorfor hun ville ta denne samtalen da. Jeg blir satt oppi ett hjørne og blir fremstilt som en drittsekk som ikke lar henne og den store familien hennes ha han hos seg hele jula. Noen ganger skulle jeg ønske jeg bare kunne fått hjelp,  bare en eller annen som kunne ha fått oppleve den siden av Sofie jeg opplever.

Jeg kommer ikke til å sende meldinger om hvorfor hun gjør dette, jeg skal vente å se hva hun gjør..ødelegger hun dette samværet, så er dette det siste samværet hun ødelegger..hvordan kan man samarbeide med en mor som ikke ønsker å samarbeide?  Jeg prøver å være den beste pappaen jeg kan for Lucas men det føles som om jeg blir mer og mer dyttet ut av livet hans.. 

 

Akseptabelt??!

Når barna er syke, så skal de være hjemme 2-3 dager når de er i barnehagen eller skolebarn.

i dag var det lucia feiring i barnehagen til Lucas. En av de ansatte hadde vært dårlig ( oppkast og vondt i hodet) alikevel dukker den ansatte opp på feiringen. Her var det foreldre,søsken, besteforeldere og små spedbarn tilstede. Hadde jeg vært sjefen til den ansatte, hadde jeg bedt vedkommende om å reise hjem. Hva i huleste har en ansatt som er syk i en fullstappet barnehage å gjøre? Når man nettopp har hengt med hue over bøtta, så bør man da ha såppass vett at man ikke kommer i en barnehage som en smittebombe??!!!! De klager over at foreldrene sender barna syke i barnehagen men å la en ansatt som er dårlig være tilstede er liksom helt greit... ?? 

09.12.2017

220 julekort 😄

220 julekort ble det tilslutt 😊 Snart er det helg og da kommer Lucas 💙 Og det gleder jeg meg til.

 

Nye julekort på vei :)

i går kveld gikk jeg nok en tur med 40 julekort. Bestemte meg for å skrive 200 stk 😊 

Skulle egentlig gått tur i kveld også men det regner ute, så jeg får gå i morgen kveld istedenfor.

syntes det er litt artig å tenke på at faktisk ingen vet hvem de kortene er fra. 

Jo, ei som vet det, men jeg tror ikke hun forteller til noen hvem jeg er..

skrev 30 nye kort i dag, så nå mangler jeg bare 30 til også har jeg nådd målet mitt denne jula 🎄

Spørs bare om jeg stopper på 200 🤗 Like spennende hver kveld om det er noen som oppdager meg..

tror jeg faktisk skal gjøre dette til min nye jule tradisjon 🎄🎅🏻

Så følg med i postkassa di fremover, mulig jeg har vært hos nettopp deg 😉

Les mer i arkivet » August 2018 » Juli 2018 » Juni 2018